Villsvinjakt i åkeren
Jakt på villsvin er en svært spennende og aktiv jaktform som foregår i voksende åkre, hovedsakelig fra juni til august, og er en viktig del av arbeidet med å beskytte bøndenes avlinger mot skader fra villsvin. Kornjakten foregår først og fremst i de midtre og sørlige delene av Sverige, der både jordbruket og villsvinbestanden er mest utbredt. Jakten drives hovedsakelig om natten, ofte med termisk optikk, og er mest intensiv når kornet har nådd melkmodning.
Hvordan fungerer villsvinjakt, og når er den mest effektiv?
Jakt på villsvin i åkeren foregår, slik navnet antyder, i eller i tilknytning til kornåkre, ofte hvete eller havre. Juni til august er hovedperioden for villsvinjakt i åkeren, men jakten er mest intensiv når kornet har nådd melkmodning, som vanligvis skjer i midten av juli, omtrent to uker etter skyting. Når kornet er melkmodent, er innholdet i kjernen hvitt og melkefarget, og avlingen inneholder mest sukker. På denne tiden har villsvinene svært vanskelig for å holde seg unna godsakene ute på jordene.
Siden villsvin er nattaktive, foregår jakten hovedsakelig om natten. På skyfrie sommernetter i juni og juli kan det være skytelys nesten hele døgnet, men som regel brukes elektroniske hjelpemidler som termisk optikk, digitale sikter eller lys under jakt på villsvin i åkeren. Ofte brukes en kombinasjon av termisk spotter for enkelt å kunne skanne jordene etter villsvin, sammen med et termisk eller digitalt sikte for å kunne avgi skudd også i mørket.
Hvis villsvinene får fri tilgang til kornåkrene, kan de raskt ødelegge store deler av avlingen. Derfor fyller jakt på villsvin en viktig funksjon i å beskytte jordbruket. Det er ofte skrevet inn i jaktavtaler at jaktlaget skal drive aktiv skadefelling i åkeren, og i andre tilfeller henter bønder inn egne jegere for å redusere skadene fra villsvin. Uansett opplegg gjør god kommunikasjon mellom bønder og jegere at jakten kan drives mer effektivt og skadene holdes under kontroll.
Hvilke jaktmetoder fungerer best ved villsvinjakt?
Jakt på villsvin i åkeren drives hovedsakelig som smygjakt eller vakjakt fra tårn eller opphøyde posisjoner i tilknytning til kornåkrene. Siden det kan være svært vanskelig å oppdage villsvin ute i kornet, er det ofte enklest å komme i kontakt med dem når de er på vei ut på jordet eller beveger seg i traktorsporene.
I praksis starter jakten gjerne med at man skanner jordene etter villsvin. Her brukes ofte en termisk spotter som registrerer varmesignaturer og gjør det enkelt å oppdage villsvin selv når de skjuler seg i åkeren. Står man i jakttårn eller i høyden, får man bedre oversikt og kan effektivt skanne større områder.
Oppdager man villsvin i åkeren, begynner en av jaktens mest spennende og intense faser – smygjakt på villsvin i kornet. Når villsvinene først kommer ut på jordene, er de gjerne forsiktige og oppmerksomme, men ganske raskt flyttes fokuset over på de søte og næringsrike vekstene. Ofte kan man høre den høylytte tyggingen deres, og det er ikke uvanlig å komme helt inn på få meters hold – dersom vinden er riktig.
En annen effektiv og trivelig jaktmetode er å være ute noen timer før villsvinene vanligvis blir aktive og ta plass i et tårn eller på en høyde ved kanten av jordet. Da sitter man klar når villsvinene begynner å trekke ut på jordene, og man får ofte et rent skuddfelt når dyrene står i kanten før de forsvinner inn i åkeren. En opphøyet posisjon gir også bedre kulefang og oversikt, noe som er en fordel ved all jakt.
Hvordan velger man riktig dyr å felle ved villsvinjakt?
En av de største utfordringene ved villsvinjakt i åkeren er å felle riktig individ. I høyt korn ser man ofte bare ryggene til villsvinene, noe som gjør det svært vanskelig å avgjøre om det er en råne eller ei sugge. Det kan også være vanskelig å se om dyret går alene eller sammen med smågris. Siden jakten bør rettes mot ungdyr og råner, kreves det ofte både stor tålmodighet og erfaring for å avgjøre om villsvinet er skytbart eller ikke – ei sugge med smågris skal aldri skytes, og er man usikker, bør man la være å skyte.
Oppdager man en gris, er et godt tips å følge med på kornstråene rundt dyret. Hvis aksene beveger seg uten synlig grunn, er det sannsynligvis smågris som beveger seg rundt. Er det en gruppe villsvin, kan man som regel alltid velge å avstå fra å skyte det største dyret. Det er også lettere å få gode skuddsjanser i kantsoner eller traktorspor der vegetasjonen er lavere. Her får man ofte også mulighet til å se buklinjen, som er den enkleste måten å avgjøre om det er han- eller hunndyr, eller om det er ei diegivende sugge.
Hvilket utstyr trengs til villsvinjakt?
Et stabilt skytestøtte, myggbeskyttelse og hodelykt er viktige deler av utstyret for effektiv villsvinjakt. Også tilbehør som vindindikator, viltdrager og sikkerhetsutstyr er viktig ved denne jaktformen.
Skytestøtter fra 4 Stable Stick eller lignende høye og stabile skytestøtter er svært gode hjelpemidler for å komme opp over kornet og få en stabil skyteposisjon. Det finnes også ulike tripoder der man kan feste riflen, noe som er en god løsning dersom man sitter på post og ikke beveger seg så mye. I tillegg til at man får en svært stabil skytestilling, får man også hendene fri til å speide med kikkert eller ta en kopp kaffe.
Varme sommerkvelder er en fantastisk tid å være ute på jakt, men myggen trives også godt under slike forhold. Heldekkende klær anbefales, og det finnes også flere merkevarer som spesialiserer seg på myggavvisende materialer. Myggmiddel eller elektroniske hjelpemidler som Thermacell kan også være til stor hjelp når myggen blir plagsom.
Siden jakten foregår om natten, bør man alltid ha med en form for lommelykt. En hodelykt er et praktisk alternativ som gjør at man har hendene fri ved eventuelle ettersøk eller når utstyret skal pakkes sammen etter jakten.
Villsvinets absolutt beste sans er luktesansen, og riktig vindretning er avgjørende for å kunne smyge seg inn på dyrene. En vindindikator er et godt hjelpemiddel som gjør det enkelt å følge selv de minste vindpustene. Lykkes man til slutt med å komme på skuddhold og felle et villsvin, vil en viltvogn eller viltdrager gjøre det betydelig enklere å transportere dyret ut fra åkeren.
Selv om villsvinjakt er en rolig og stemningsfull jaktform, må man ikke glemme at villsvinets støttenner, kombinert med de korte skuddavstandene som ofte oppstår i åkeren, innebærer en viss risiko for skader. Det finnes spesialutviklede villsvinbukser og longs som beskytter mot skarpe støttenner. Et førstehjelpssett er også alltid lurt å ha med dersom uhellet skulle være ute.
Hvordan velger man optikk til villsvinjakt?
Det finnes flere typer optikk til villsvinjakt i åkeren, og selv om våpenmonterte lamper fortsatt er vanlige, har bruken av termisk og digital optikk økt kraftig de siste årene.
Tradisjonelt har man brukt en lampe, gjerne med grønt lys, som monteres på riflen og tennes i skuddøyeblikket under jakt på villsvin i åkeren. Denne metoden kan brukes både med vanlig kikkertsikte og med rødpunktssikte, noe som er en fordel på korte hold.
De siste årene har imidlertid både utvalget og bruken av termisk og digital optikk økt betydelig. Termisk optikk registrerer temperaturforskjeller og fungerer godt selv i tåke eller når vegetasjon er i veien. Digital optikk forsterker det naturlige lyset og kombineres ofte med IR-lampe for å kunne brukes i totalt mørke. Digital optikk gir et mer detaljert bilde enn termisk optikk, men fungerer ikke like godt under dårlige værforhold eller når det er mye vegetasjon.
I praksis brukes ofte en håndholdt termisk enhet, en spotter, for å skanne jordene og raskt identifisere varmesignaturer. Våpenet kan deretter være utstyrt med lampe og rødpunkt- eller kikkertsikte, digitalt sikte eller termisk sikte, avhengig av preferanser og behov. Termisk sikte er ofte førstevalget for dem som jakter mye villsvin i åkeren, men det er også et dyrere alternativ.
Hikmicro og Nocpix er to merkevarer som spesialiserer seg på termisk og digital optikk, og produktene deres brukes ofte til villsvinjakt i åkeren.
Hvordan skiller villsvinjakt i åkeren seg fra andre jaktformer på villsvin?
Siden villsvinjakt i åkeren drives som skadefelling i voksende avlinger, skiller den seg fra andre jaktformer på villsvin. Først og fremst gjør den høye vegetasjonen det svært vanskelig for jegeren å oppdage og kjønnsbestemme dyrene. Her kreves det ofte både stor tålmodighet og nøyaktighet for å velge riktig individ å felle og for å sikre at det ikke står flere griser bak måldyret.
En annen viktig forskjell er at jakten drives som skadefelling. Selv om man ikke lykkes med å felle et dyr, kan jegeren likevel ha oppnådd målet ved å skyte et varselskudd i bakken for å skremme bort grisene, eller ved å gå gjennom åkeren og legge igjen lukt slik at villsvinene ikke tør å gå ut på jordet igjen.
Til slutt byr villsvinjakt i åkeren på en fantastisk jaktmulighet i en periode der mye annen jakt er satt på pause. Å kunne smyge seg rundt i skjorteermene en varm julinatt og komme så nær at man hører villsvinene bevege seg rundt i åkeren, er en jaktopplevelse av høy klasse.