

Pakkeliste for fottur
Å ha en god pakkeliste før fotturen gjør stor forskjell. Du skal pakke alt fra utstyr, klær og mat, og det er lett å glemme noe. Her går vi gjennom alt du bør tenke på når du lager din egen pakkeliste til neste eventyr.
Slik planlegger du pakkingen ut fra turens lengde
Avhengig av turens lengde, vær og sesong vil pakkelisten se forskjellig ut. Det er noen ting du bør vite før du lager pakkelisten:
- Hva sier værmeldingen, og hvilke temperaturer er forventet?
- Hvilken type terreng skal du gå i, og hvor mange høydemeter blir det per dag?
- Går du alene eller i gruppe?
- Hvor langt er det til nærmeste vannkilde?
- Hvor langt er det til hjelp dersom noe skulle gå galt?
Hur anpassas packningen efter årstid?
Packningen behöver anpassas efter årstidens förutsättningar. På våren är vädret omväxlande med milda och kalla inslag, så flexibla lager är viktigt. Under sommaren kan du välja ett lättare sovsystem men prioritera sol- och myggskydd.
På hösten sjunker temperaturerna och mörkret kommer tidigare, vilket gör extra isolering och pannlampa viktigt.
Vintervandring kräver varmare sovsäck, bättre isoleringsunderlag, snöanpassad utrustning och termos. Genom att justera packningen efter säsong ökar både säkerhet och komfort.
Hur mycket ska packningen väga för vandring?
En vanlig riktlinje är att packningen inte ska överstiga 20% av din kroppsvikt . För dagsturer hamnar vikten ofta på 5–8 kg, för flerdagsturer 10–18 kg. Tänk på att träna med din packning innan så du vet hur det känns.
Det är bra att skilja på basvikt och totalvikt. Basvikten är all utrustning exklusive mat, vatten och bränsle. Att väga utrustningen och följa en packlista hjälper dig att optimera vikten utan att tumma på säkerhet eller komfort.


Slik planlegger du kjøkken, brensel og mat til fotturen
Når du planlegger kjøkken, brensel og mat til fotturen, bør du ta utgangspunkt i turens lengde, sesong og hvor avansert matlaging du ønsker. Velg et friluftskjøkken som passer behovene dine – gass er praktisk og lett, spritkjøkken er enkelt og stillegående, mens multifuel fungerer godt i kaldere forhold. Suppler med kjele og eventuelle redskaper, bestikk og kopp, samt lighter eller tennstål (hvis du vil imponere) og gjerne en tilpasset vindskjerm for mer effektiv brenselbruk.
Beregn mengden brensel nøye. Ved enkel matlaging går det vanligvis med cirka 20–30 gram gass per person per dag, men forbruket øker i kulde, vind eller ved lengre koketider. Det finnes ulike typer gass tilpasset forskjellige sesonger. Bruker du spritkjøkken med rødsprit, kan du i stedet regne med omtrent 30–60 ml per måltid, avhengig av vær, mengden vann og type matlaging. Frysetørkede måltider er både lette og brenselseffektive, mens hjemmelaget dehydrert mat kan være et mer personlig og rimelig alternativ. Suppler gjerne med energirike snacks som nøtter og barer for rask energi gjennom dagen.
Planlegg også for oppvask og avfall. Bruk minst mulig vann, ta med en liten oppvasksvamp og bær alltid med deg alt søppel hjem igjen (det er praktisk å ha en dedikert drybag til dette). Etterlat ingen spor i naturen.
Et ekstra tips er å legge et kjøkkenhåndkle i stormkjøkkensettet (hvis du har et slikt) slik at det skrangler mindre mens du går.
Oppdag vårt sortiment for matlaging ute →
Hvor mye vann bør du ha med?
Generelt går det med cirka 2–3 liter per person per dag i kjølig klima, og mer ved varme eller mange høydemeter. Du kan velge mellom klassiske vannflasker, som er enkle å fylle og holde oversikt over, eller væskesystemer som gjør det lettere å drikke kontinuerlig mens du går.
Hvis du fyller vann ute i naturen, er det lurt å ha en metode for rensing, for eksempel vannfilter, rensetabletter eller mulighet til å koke vannet (husk at vannet skal fosskoke). Planlegg på forhånd hvor du kan fylle på vann, og sørg for å aldri gå inn i en lengre etappe uten tilstrekkelig margin. En gjennomtenkt plan for vannpåfylling gjør turen både tryggere og mer energieffektiv (det er tungt å bære vann).
Hvordan holder man vekten nede uten å gå på kompromiss med sikkerheten?
For å holde vekten nede uten å kompromisse med sikkerheten gjelder det å prioritere riktig. Velg lettere alternativer der det er fornuftig, men ikke på bekostning av funksjon eller trygghet. En balanse mellom lav vekt og komfort er avgjørende. Vei gjerne hver enkelt gjenstand før turen, og fjern duplikater eller ting som sjelden brukes. Dette er også noe du lærer med erfaring – jo mer du er ute, desto lettere blir det å se hva du faktisk ikke bruker.
Sats på multifunksjonelle klær og produkter som kan fylle flere roller, for eksempel en buff som fungerer som lue, hals, skjerf og pannebånd.


Her finner du tre enkle pakkelister du kan ta utgangspunkt i:
Dagstur (ryggsekk på 20–35L)
- Sitteunderlag (greit å ha noe å sitte på til kaffepausen eller lunsjen)
- Kart og kompass (hvis mobilen svikter, er et fysisk kart og kompass en trygghet)
- Powerbank og ladekabel (for nødsamtaler hvis det skulle oppstå noe)
- Førstehjelpssett (kjøper du et ferdig sett, er det lurt å gå gjennom innholdet så du vet hva som finnes og hvordan det brukes)
- Kopp (til kaffepausen)
- Kniv eller multiverktøy (kommer til nytte oftere enn man tror!)
- Vannflaske eller væskesystem (tilpass etter vær og intensiteten på turen)
- Toalettpapir og håndsprit (ikke glem å grave ned eventuelle etterlatenskaper)
- Solbeskyttelse (solbriller, caps og/eller solkrem)
- Hodelykt (hvis turen tar lengre tid enn planlagt og mørket faller på)
- Lunsj (mat smaker bedre ute)
- Snacks (ekstra energi ved behov – selv på korte turer er det smart å ha litt ekstra med seg, til deg selv eller en venn)
- Regntrekk (hvis sekken ikke allerede har det – og selvfølgelig regntøy til deg selv)
- Myggmiddel (alltid kjekt å ha med, uansett hvor lang turen er)
- Ekstra drybag til søppel
Helgetur (ryggsekk på 40–60L)
- Telt eller hengekøye
- Sovepose (tilpasset temperatur og årstid)
- Liggeunderlag (tilpasset temperatur og årstid)
- Stormkjøkken (gass, rødsprit eller multifuel)
- Fyrstikker (for å tenne stormkjøkkenet – eller kanskje til og med et bål)
- Bestikk og tallerken
- Kopp (til kaffepausen og morgenkaffen)
- Vannflaske eller væskesystem (en tommelfingerregel er cirka 0,5 liter vann per time ved normal aktivitet og temperatur. Husk også vann til matlaging)
- Hodelykt (det er en fordel om lykten har rødt lys. En teltlykt er også hyggelig, men ikke nødvendig)
- Kniv eller multiverktøy, som en sveitsisk lommekniv
- Turstaver (ikke nødvendig, men bra for å avlaste ledd og gi bedre balanse i ujevnt terreng)
- Førstehjelpssett (kjøper du et ferdig sett, er det lurt å vite hva det inneholder og hvordan det brukes)
- Kart og kompass (hvis mobilen eller sportsklokken svikter, er et fysisk kart og kompass en trygghet)
- Powerbank og ladekabel
- Solbeskyttelse (solbriller, caps og/eller solkrem)
- Toalettpapir og håndsprit (grav ned etterlatenskapene!)
- Hygieneartikler
- Regntrekk (hvis sekken ikke allerede har det – og selvfølgelig regntøy til deg selv)
- Myggmiddel (alltid smart å ha med)
- Ekstra drybag til søppel
Flerdagstur/Fjelltur (ryggsekk på 60–80L)
I tillegg til listen over kan du legge til følgende:
- Tøfler (det er utrolig deilig å lufte føttene på leirplassen)
- Ekstra klær ved eventuell fukt (fukt fører raskt til nedkjøling siden vann leder bort kroppsvarme mye mer effektivt enn luft)
- Ekstra sokker (tørre sokker reduserer risikoen for gnagsår, holder føttene varme og tørre og forbedrer hygienen ved å redusere fukt og bakterier på lange turer)
- Reisehåndkle (for eksempel mikrofiber)
- Lue, buff og votter (selv om du er ute om sommeren kan været på fjellet skifte raskt)
- Utvidet førstehjelpssett (husk at du er lenger unna hjelp)
Tenk også på dette før en lengre fottur
Ved mange høydemeter per dag er det lurt å holde vekten på sekken så lav som mulig ved å fjerne unødvendige ting og heller velge ultralette alternativer. Siden energiforbruket øker i bratt terreng, bør du også prioritere energitett mat som nøtter, barer, sjokolade og frysetørkede retter.
Å planlegge pakkingen ut fra værmelding og temperatur handler om å være forberedt på både det mest sannsynlige og det mest krevende scenariet – uten å bære mer enn nødvendig.
Viktigst av alt: tilgang på vann. Du må planlegge turen ut fra hvor du kan fylle vann, hvor mye du trenger å bære og hvordan du sikrer at vannet er trygt å drikke. Begynn med å studere kart og ruteinformasjon for å finne vannkilder, turisthytter eller fjellstasjoner langs veien. I fjellet finnes det ofte rennende vann, men på tørrere stier, høyfjellsplatåer eller lengre etapper over tregrensen kan det være langt mellom vannkildene. Planlegg etappene slik at du passerer vann før lange tørre partier, og fyll alltid opp vann til kveld og morgen.
Tenk også på vannkvaliteten. Rennende vann høyt til fjells er ofte trygt å drikke (men for å være helt sikker kan du bruke vannrensetabletter), mens vann lenger ned i vassdraget eller nær bebyggelse og beitedyr kan trenge rensing.
Hvordan pakker man en tursekk på riktig måte?
Å pakke en tursekk riktig handler om balanse, stabilitet og tilgjengelighet. Start med å plassere det tyngste, som mat, kjøkken og vann, nær ryggen og sentrert i sekken for å få et stabilt tyngdepunkt og redusere belastningen på ryggen. Sovesystem som sovepose og liggeunderlag pakkes nederst fordi det er lett, men tar mye plass og sjelden trengs i løpet av dagen.
Oppå dette kan du legge lettere og mer voluminøse plagg, som en isolasjonsjakke eller ekstra klær. Ting du trenger raskt underveis, som regnjakke, snacks, kart eller førstehjelpssett, bør plasseres i topplokket eller ytterlommer for enkel tilgang. Bruk gjerne drybags for å beskytte klær og soveutstyr mot fukt og regn.


Utstyr som turstaver eller isøks ved vinterturer festes på utsiden av sekken i egne festepunkter, slik at det sitter sikkert uten å være i veien. En gjennomtenkt pakking gjør ikke bare turen mer komfortabel, men også tryggere og mer energieffektiv.
Et tips er å bruke karabinkroker for enklere å feste utstyr på utsiden av sekken.
Pakk etter lag-på-lag-prinsippet
Når du pakker klær til fottur etter lag-på-lag-prinsippet, handler det om å kunne regulere varmen etter aktivitet og værforhold.
Nærmest kroppen bruker du undertøy i ull eller syntet som transporterer bort fukt og holder deg tørr. Over dette fungerer et mellomlag i fleece eller ull som isolerer og bygger opp varme.
Til pauser eller kaldere forhold er en isolerende jakke i dun eller syntet et viktig forsterkningsplagg som raskt gir ekstra varme.
Ytterst trenger du et beskyttende lag i form av skalljakke og skallbukse som beskytter mot vind og regn.
På beina kan du velge turbukser eller shorts avhengig av temperatur og terreng, gjerne i hurtigtørkende materialer.


Ikke glem detaljene som gjør stor forskjell for komforten – gode tursokker og ekstra reservesokker for å unngå gnagsår og fukt. Andre tilbehør som lue, buff og hansker kan være avgjørende dersom været plutselig snur.
Det er bedre å starte turen litt kald. Du bygger raskt opp varme når du begynner å gå. Jo mindre du svetter, desto bedre. Svette = fukt = kulde. Juster gjerne klærne dine allerede etter 20–30 minutter på tur (hvis det trengs), for da kjenner du om du er for varm eller for kald.
Hvilke sko og hvilken fotpleie fungerer best til fottur?
Valg av sko til fottur avhenger av terreng, pakkvekt, men først og fremst personlige preferanser. Fjellstøvler gir mer stabilitet, beskyttelse og ankelstøtte, noe som kan være en fordel i steinete eller blokkete terreng og når du bærer tung sekk. Trailsko eller lettere tursko passer ofte bedre på enklere stier og med lettere oppakning, der bevegelighet og lav vekt prioriteres. Uansett modell er en såle med godt grep og friksjon avgjørende for sikkerheten.
I steinete og blokkete terreng er det lurt å velge stabile støvler med godt grep og god ankelstøtte. Velg gjerne sko med høyere skaft. Lett oppakning gjør det også enklere å holde balansen.
På myke skogsstier kan lettere sko eller trailsko fungere utmerket.
Beveger du deg i vått eller myrlendt terreng, er vanntette sko og vanntette sokker uvurderlige for komforten.
Minst like viktig som skoene er sålene. En god innersåle kan forbedre både komfort og støtte, spesielt på lengre turer. Innersålens funksjon er støtte og fukttransport, mens yttersålen gir grep, vridningsstivhet og demping. På lengre turer og med tung oppakning trengs stivere såler, grovere mønster og en tydelig hæl for bedre støtte, grep og stabilitet i variert terreng. En anatomisk og fukttransporterende såle gir bedre støtte, avlaster foten på lange turer og kan enkelt tas ut for tørking etter dagens etappe.
Å bruke doble sokker (en tynn linersokk innerst og en tykkere tursokk utenpå) reduserer risikoen for gnagsår ved å flytte friksjonen bort fra huden. Samtidig transporteres fukt bort fra foten, noe som holder huden tørrere og minsker risikoen for blemmer. Det ekstra laget gir også bedre demping og komfort på lange turer.
For å forebygge og håndtere gnagsår er det lurt å alltid ha med gnagsårplaster og sportstape, slik at du kan reagere med én gang du kjenner ubehag.
I vått, gjørmete eller steinete terreng kan også gamasjer være et godt supplement. De hindrer grus, smuss og fukt i å komme ned i skoene og bidrar til tørrere og mer komfortable føtter gjennom hele turen.
Hvilket førstehjelps- og sikkerhetsutstyr trenger man til fottur?
Et gjennomtenkt førstehjelpssett og sikkerhetsutstyr er en viktig del av pakkingen før turen. Et førstehjelpssett med plaster, kompresser og sårpleie bør alltid suppleres med personlige medisiner. Elastisk bandasje er nyttig ved forstuinger og belastningsskader, og gnagsårplaster eller tape hjelper deg med å forebygge gnagsår og sår.
I nødsituasjoner er et nødteppe eller en bivakkssekk verdifullt som beskyttelse mot kulde og vind dersom du må bli værende ute over natten. En fløyte og andre signalmidler gjør det enklere å tilkalle hjelp ved behov. Sørg også for å ha powerbank og mulighet for nødlading av mobilen, og i mer avsidesliggende områder kan en personlig nødpeilesender eller satellittsender være et ekstra trygt supplement.
Hvordan fordeler man pakkingen på gruppeturer?
På gruppeturer er det smart å dele opp fellesutstyret for å fordele vekten jevnt og unngå at flere tar med det samme. Én person kan bære teltduken, mens en annen tar teltplugger og stenger, og kjøkken, gass eller rødsprit kan fordeles mellom flere deltakere.
Tyngre ting som vann, mat eller batterier kan med fordel bæres av den som har høyest bærekapasitet, mens andre kanskje tar førstehjelpssett, vannfilter eller reparasjonsutstyr.
Tilpass alltid fordelingen etter erfaring, dagsform og pakkvekt slik at belastningen føles rettferdig og bærekraftig for hele gruppen.


Og hva med vandring med barn?
Når du pakker til vandring med barn, er det viktig å tilpasse både utstyr og tempo etter barnas behov – turen blir morsommere for alle hvis barna også koser seg. Sørg for at barna har funksjonelle klær, og ta alltid med ekstra varmeplagg siden barn blir kalde raskere enn voksne. Planlegg kortere etapper og pakk mer snacks enn du tror dere trenger – jevn energitilførsel gjør stor forskjell for både humør og energi.
For mindre barn kan bæremeis eller bæresele være nyttig, spesielt på lengre turer eller dersom trøttheten melder seg. En bamse, liten leke eller enkel aktivitet kan skape trygghet og gi noe å holde på med i pausene.
Legg inn ekstra sikkerhetsmarginer i planleggingen, både når det gjelder tid og utstyr, slik at vandringen blir en positiv opplevelse for hele familien.
Hvordan forbereder man pakkingen før en fottur?
Før en fottur er det lurt å gjøre en testpakking og gjerne ta en kort prøvetur for å kjenne at sekken sitter godt og at vekten er jevnt fordelt. Sjekk også at ingenting gnager. Kontroller værmeldingen nøye og tilpass pakkingen deretter, og gå gjennom ruteplanen slik at du har oversikt over etapper, vannkilder og eventuelle alternative ruter.
Se over skoene i god tid, smør inn støvler ved behov og teip utsatte områder for å forebygge gnagsår. Sørg for at batterier er ladet, at du har ekstra strøm med deg og at du har nok brensel til planlagt matlaging. Hvis du går alene, bør du alltid gi turinformasjon til en pårørende eller venn med planlagt rute og tidsramme – det øker tryggheten dersom noe uventet skulle skje.
Hvilke vanlige feil bør man unngå når man pakker?
- For tung sekk med unødvendig utstyr som sjelden brukes
- For lite varme klær (selv sommerturer kan by på kalde kvelder og raske værskifter. Been there, done that)
- For lite vann eller ingen mulighet for vannrensing, spesielt på varme eller krevende etapper
- Nye, ikke innbrukte sko som fører til gnagsår og ubehag
- Løst og ubalansert pakket sekk som påvirker både komfort og stabilitet
- Å ikke tilpasse pakkingen etter sesong og værmelding
- Dobbeltpakking i gruppe (fordel fellesutstyret i stedet)
- Ingen testpakking eller prøvetur før avreise
- Ikke glem å gi turinformasjon til en pårørende!