Hvilke materialer er best for jaktklær?
De beste materialene for jaktklær kombinerer suveren temperaturregulering og komfort, som ull og merinoull, med slitestyrke, lav vekt og rask tørketid, noe som oppnås gjennom syntetiske materialer som polyester, polyamid og nylon. Ingen enkeltmateriale er best i alle situasjoner – det er samspillet mellom ulike materialer som avgjør hvor godt et plagg fungerer i felt.
I jaktklær er materialvalget avgjørende fordi kravene varierer betydelig mellom for eksempel aktiv smygjakt eller fjelljakt og stillesittende drivjakt på kalde dager. Et godt materiale skal fungere både når kroppen produserer mye varme og når man står stille over lengre perioder, samtidig som det ikke avslører jegeren med unødvendig støy eller begrenser bevegelsesfriheten.
Hvilke fordeler har ulike materialer i jaktklær?
Naturmaterialer som merinoull og ull gir suveren temperaturregulering og høy komfort, mens syntetiske materialer som polyester, fleece og softshell bidrar med slitestyrke, lav vekt og rask tørketid. Ved å kombinere natur- og syntetmaterialer, både i samme plagg og etter lag-på-lag-prinsippet, kan jaktklær tilpasses ulike jaktformer og forhold.
Merinoull gir svært effektiv temperaturregulering og høy komfort. Materialet varmer også når det er fuktig, transporterer bort fukt effektivt og motvirker dårlig lukt, noe som gjør det spesielt godt egnet i undertøy og mellomlag ved varierende aktivitetsnivå og lange jaktdager.
Ull, for eksempel i lodenplagg, gir jevn varme, svært lavt støynivå og naturlig vannavvisning. Det passer godt til både drivjakt og smygjakt i kaldere vær, men er tyngre enn syntetiske materialer og derfor mindre egnet til høyintensiv jakt, for eksempel for hundeførere.
Polyester er et lett, slitesterkt og hurtigtørkende syntetmateriale som brukes i baselag, mellomlag og ytterstoffer. Det transporterer bort fukt effektivt og fungerer godt ved aktiv jakt, men isolerer dårligere enn ull i fuktig tilstand og brukes derfor ofte i kombinasjon med andre materialer.
Nylon og polyamid brukes først og fremst der det stilles høye krav til slitestyrke. De er svært motstandsdyktige mot slitasje i forhold til vekten og brukes ofte i ytterstoffer samt som forsterkninger på knær, sete og albuer. Uten børsting eller myk behandling kan materialene imidlertid oppleves som stivere og mer støyende.
Softshellmaterialer kombinerer flere syntetiske materialer i en elastisk og vindtett konstruksjon som gir god bevegelighet, lavt støynivå og god vannavvisning. Softshell puster svært godt og tørker raskt, noe som gjør materialet spesielt godt egnet til aktiv jakt. Det er ikke helt vanntett, men gir god beskyttelse mot lett regn og snø.
Hvordan påvirker membraner jaktklær?
Membraner som Gore-Tex, Dermizax og Chevalite avgjør hvor godt jaktklær beskytter mot vind og væte, samtidig som de påvirker pusteevne, komfort og plaggets funksjon over tid. Membraner fungerer som en beskyttende barriere som stopper regn og vind, samtidig som de slipper ut fukt i form av vanndamp fra kroppen. I praksis finnes det både porøse og ikke-porøse membraner, der forskjellen ligger i hvordan fukten transporteres bort og hvordan plagget oppleves ved ulike aktivitetsnivåer. Uten membran tåler de fleste ytterstoffer kun lettere nedbør i kortere perioder.
I jaktklær brukes både velkjente membraner som Gore-Tex, som benyttes av flere produsenter, og produsentspesifikke membraner som for eksempel Chevalite, utviklet for å møte de enkelte merkenes krav til jakt. Uansett type er membraner avgjørende ved jakt i regn, snø, vind og fuktige omgivelser.
Gore-Tex er en av de mest kjente og velprøvde membranene i jaktklær. Den er helt vind- og vanntett samtidig som den tilbyr god pusteevne. Gore-Tex brukes ofte i skallplagg for krevende værforhold og egner seg godt til fjelljakt, smygjakt i regn og andre jaktformer der værbeskyttelsen ikke må svikte.
Chevalite er Chevaliers egenutviklede, PFAS-frie membran som kombinerer høy vanntetthet, god pusteevne og lavt støynivå. Membranets hydrofile (ikke-porøse) konstruksjon gjør at fukt transporteres ut mer effektivt når temperaturen og aktivitetsnivået øker, noe som er en klar fordel ved aktiv jakt. Chevalite brukes både laminert i ytterstoffet for maksimal beskyttelse mot regn og vind, og som hengende membran i kombinasjon med børstet ytterstoff, der ekstra stillegående egenskaper og smidighet prioriteres, for eksempel ved smygjakt.
Härkila HWS (Härkila Weather System)er Härkilas egenutviklede membransystem, utviklet i samarbeid med ledende membranspesialister og erfarne jegere for å møte nordiske jaktforhold. Den vind- og vanntette membranen transporterer effektivt bort fukt ved å trekke ut og fordele vanndamp over overflaten, hvor den raskt fordamper. Med høy vanntetthet og god pusteevne fungerer HWS godt også ved høy aktivitet i krevende værforhold. Membranet brukes både i skallplagg for mer aktiv jakt og i fôrede jaktdresser til drivjakt og postjakt i kulde.
Seetex er Seelands egenutviklede membran og finnes i flere nivåer avhengig av plaggets bruksområde. Den gir pålitelig beskyttelse mot vind og væte og brukes ofte i prisgunstige jaktdresser for både aktiv og mer stillesittende jakt. Seetex prioriterer funksjon og holdbarhet fremfor maksimal pusteevne.
Dermizax er et avansert, ikke-porøst membran som transporterer fukt gjennom molekylær bevegelse i stedet for gjennom porer. Det gir svært høy vanntetthet og god pusteevne, spesielt ved høy aktivitet. Dermizax brukes hovedsakelig i tekniske plagg for aktiv jakt, der komfort og effektiv fukttransport er ekstra viktig.
eVent er et porøst membran med svært høy pusteevne, noe som gjør at fukt ventileres ut raskt. Det egner seg spesielt godt til aktiv jakt og høyintensive aktiviteter, men krever mer nøye vedlikehold for å bevare egenskapene over tid.
PU-laminat er en enklere og mer kostnadseffektiv membranløsning som gir god beskyttelse mot vind og regn, men generelt lavere pusteevne enn premiumalternativene. PU-membraner brukes ofte i innstegs- og mellomsegmentet og fungerer godt ved roligere jakt eller kortere økter i dårlig vær.
Hvilken påvirkning har ulike forsterkninger på jaktklær?
Forsterkninger som Cordura, kevlarpaneler og Ripstop avgjør hvor slitesterke, beskyttende og holdbare jaktklær er i utsatte områder. De påvirker ikke bare plaggets levetid, men også komfort, bevegelighet og i enkelte tilfeller jegerens sikkerhet. Riktig plasserte forsterkninger beskytter jaktklærne mot slitasje fra vegetasjon, friksjon fra for eksempel våpenremmer og – ved enkelte jaktformer – skader fra villsvinets støttenner.
Cordura er et svært slitesterkt materiale som brukes der belastningen er størst, for eksempel over knær, sete, albuer og noen ganger langs nedre del av beina. Det forlenger plaggets levetid betydelig ved for eksempel fjelljakt i krevende terreng eller for hundeførere som beveger seg gjennom tett vegetasjon. Cordura er noe stivere enn børstede ytterstoffer og kan oppleves som mer støyende, noe som gjør at det hovedsakelig brukes i utsatte soner fremfor over hele plagget.
Ripstop er en veveteknikk der et forsterket rutemønster integreres i stoffet for å hindre at rifter og hull sprer seg. Ripstop brukes ofte i lettere jaktplagg, som bukser og jakker for aktiv jakt, der lav vekt og god slitestyrke må kombineres. Det gir ikke samme beskyttelsesnivå som Cordura, men øker holdbarheten uten å påvirke bevegelighet eller støynivå nevneverdig, noe som kan være avgjørende ved smygjakt.
Kevlarforsterkninger brukes i jaktklær der ekstra beskyttelse er avgjørende, først og fremst ved villsvinjakt. Kevlar er svært motstandsdyktig mot kutt- og punkteringsskader og finnes ofte i villsvinbukser eller beskyttende longs som brukes under jaktbuksene. Disse plaggene benyttes spesielt ved jakt i tett vegetasjon og åkre, der skyteavstandene ofte er korte. Ulike plagg tilbyr ulike beskyttelsesnivåer, og mange er sertifisert i henhold til fastsatte standarder. Ulempen med kevlar er økt vekt og noe redusert bevegelighet, noe som gjør kevlarplagg mindre egnet til langvarig, høyintensiv jakt.
I tillegg til de vanligste plasseringene er forsterkninger på skuldrene en viktig, men ofte oversett detalj i jaktklær. Her oppstår det konstant friksjon fra våpenremmen og ved anlegg. Skulderpartier forsterket med slitesterke materialer reduserer risikoen for slitasje og kan også gi bedre grep for remmen, slik at våpenet ikke glir av skulderen.
Hvordan vurderer man vanntetthet i jaktklær?
Vanntetthet i jaktklær vurderes først og fremst gjennom vannsøyle, som måles i millimeter (mm) og angir hvor stort vanntrykk et materiale tåler før fukt trenger gjennom. Høyere vannsøyle betyr bedre beskyttelse, der 5 000 mm gir beskyttelse mot lettere regn under kortere jaktøkter, 10 000 mm fungerer godt til allroundjakt under normale nordiske forhold, mens 20 000 mm eller mer er tilpasset jakt i langvarig nedbør og krevende omgivelser. For jaktklær er vannsøyleverdien en viktig indikator på hvor godt plagget fungerer under ulike værforhold, men bør alltid vurderes i kombinasjon med plaggets konstruksjon og teipede sømmer.
En vannsøyle på rundt 5 000 mm gir grunnleggende beskyttelse mot lett regn og korte regnbyger. Dette nivået fungerer godt i tørrere vær eller ved kortere jaktøkter, men er ofte utilstrekkelig ved vedvarende regn eller våt snø.
Ved 10 000 mm tåler jaktklær normalt regn og fuktighet, og dette regnes ofte som et anbefalt minimumsnivå for allroundjakt under nordiske forhold. Jaktklær med denne vanntettheten fungerer godt både til aktiv jakt og mer stillesittende jakt, forutsatt at sømmene er teipet og konstruksjonen er gjennomtenkt.
Plagg med 20 000 mm eller mer gir svært høy beskyttelse mot væte og er utviklet for krevende værforhold og langvarig nedbør, for eksempel under utfordrende fjelljakt eller våte drivjakter. Dette nivået gir også ekstra sikkerhet når man sitter på bakken eller lener seg mot fuktige overflater, hvor trykket mot stoffet øker.
Hvilke verdier for pusteevne bør man undersøke for jaktklær?
Pusteevnen i jaktklær måles først og fremst gjennom RET og MVTR, to verdier som viser hvor effektivt plagget transporterer bort fukt i form av vanndamp fra kroppen. God pusteevne er avgjørende for å holde seg tørr og varm, spesielt ved aktiv jakt der kroppen produserer mye varme og svette.
RET-skalaen (Resistance of Evaporation of a Textile) angir hvor stor motstand et materiale har mot å slippe gjennom vanndamp. I motsetning til mange andre måleverdier gjelder det her at et lavere tall er bedre. En RET-verdi under 6 innebærer svært høy pusteevne og egner seg godt til høyintensiv jakt som fjelljakt og for hundeførere. RET-verdier mellom 6 og 13 fungerer godt til allroundjakt som smygjakt, mens verdier over 13 hovedsakelig passer til drivjakt eller andre roligere jaktformer der behovet for ventilasjon er lavere.
MVTR (Moisture Vapour Transmission Rate) måles i gram per kvadratmeter per 24 timer (g/m²/24h) og viser hvor mye fukt som kan passere gjennom materialet i løpet av ett døgn. Her gjelder det motsatte av RET – jo høyere verdi, desto bedre pusteevne. For jaktklær fungerer verdier rundt 10 000 g/m²/24h godt til roligere jaktformer, mens 15 000–20 000 g/m²/24h eller mer er å foretrekke ved aktiv jakt og høyt aktivitetsnivå.
Ikke alle produsenter oppgir både RET- og MVTR-verdier, og målingene kan også være utført etter ulike standarder. Derfor bør pusteevne alltid vurderes i sammenheng med plaggets konstruksjon, ventilasjonsåpninger og hvilken jaktform det er utviklet for.
Hvilke materialer i jaktklær bør brukes under ulike værforhold og temperaturer?
På kjølige jaktdager isolerer ull og syntetisk fôr effektivt, vind- og vanntette membraner holder regn og vind ute, og ventilerende materialer regulerer temperaturen under mer aktiv jakt. Ved å kle seg etter lag-på-lag-prinsippet og tilpasse materialvalgene til både værforhold og aktivitetsnivå kan jaktklær fungere effektivt både under kalde drivjakter og ved aktiv fjell- eller smygjakt.
Ved kaldt vær og snø er merinoull eller ull et godt valg nærmest kroppen takket være den gode temperaturregulerende evnen. Mellomlag i ull, fleece eller syntetisk isolasjon som Primaloft bidrar med stabil varme. Ytterplagg i ullmaterialer som loden, eller plagg med syntetisk isolasjon kombinert med vind- og vanntett membran, hjelper til med å bevare kroppsvarmen og holde fukt og vind ute.
Når nedbør og fukt er de største utfordringene, må ytterplaggene tåle regn og våt snø over lengre tid. Slitesterke syntetmaterialer som polyester og polyamid kombinert med membraner som Gore-Tex eller Chevalite og teipede sømmer gir pålitelig beskyttelse. Detaljer som hette samt justerbare mansjetter og benavslutninger bidrar også til å hindre fukt i å trenge inn. En vannsøyle på 20 000 mm eller mer er en god rettesnor for jaktklær som skal tåle belastningen selv på svært våte dager.
I vindfulle forhold er vindtetthet minst like viktig som vanntetthet, fordi vinden raskt kjøler ned kroppen ved å transportere bort kroppsvarmen. Plagg med membran eller vindtette materialer som softshell beskytter effektivt mot vind og kan på kaldere dager kombineres med varme mellomlag i fleece eller ull.
Ved varmere vær og høy aktivitet er ventilasjon viktigere enn isolasjon. Lette undertøy i merinoull eller syntetiske materialer, tynne mellomlag og ytterplagg med høy pusteevne sørger for at fukt effektivt transporteres bort fra kroppen. Her prioriteres lav vekt og god ventilasjon fremfor maksimal værbeskyttelse. Detaljer som ventilasjonsåpninger bidrar ytterligere til effektiv temperaturregulering. For denne typen jakt og forhold er en lav RET-verdi og en høy MVTR-verdi å foretrekke.