En guide til telt

Og i prinsippet alt du trenger å vite.

Å kjøpe sitt første telt kan føles som et eget eventyr. Det snakkes om vanntrykk, tunneltelt, kuppeltelt og gram hit og dit. Så havner man i et forum der folk forteller at de har kappet av skaftet på tannbørsten sin for å spare noen gram. Hvor nerdete trenger man egentlig å være for å finne et telt man trives med?

I denne guiden går vi gjennom hva som faktisk spiller en rolle når du skal velge telt. Ikke bare spesifikasjonene, men også de små detaljene som ofte gjør en forskjell når du først er ute.

Hvilken teltperson er du?

Før du begynner å sammenligne vekt, vanntrykk og materiale, må du tenke over hvilke behov du har. Se det som et lite telthoroskop. Nedenfor finner du noen ulike personligheter, der kan du deretter se hvilke prioriteringer som passer deg.

Uansett hvilken telttype du er, finnes det ikke noe riktig eller galt valg. Det beste teltet er det som passer hvordan du faktisk bruker det.

Du kjenner deg kanskje igjen i flere av typene ovenfor. Da handler valget om å avgjøre hvilke behov som veier tyngst. Lav vekt, mer plass, bedre værbeskyttelse eller en lavere pris. Det er der ditt virkelige teltvalg begynner.

Kuppeltelt eller tunneltelt

Når det kommer til teltkonstruksjon, står de fleste overfor et valg mellom kuppeltelt og tunneltelt. Ingen konstruksjon er bedre enn den andre, de har bare ulike styrker avhengig av hvordan og hvor du bruker teltet.

For de fleste handler valget om hva du prioriterer. Vil du ha et fleksibelt allroundtelt som fungerer på nesten alle underlag, er et kuppeltelt ofte et trygt valg. Prioriterer du lav vekt i forhold til plass og har du telt der bakken er enkel å forankre, kan et tunneltelt være det bedre valget.

Hvor mange personer skal sove i teltet?

Det kan høres innlysende ut at to personer bør velge et tomannstelt. Men i praksis er det mange som i stedet velger et tremannstelt. Hvorfor? Ganske enkelt for å få litt mer plass. Ryggsekker, våte klær og annet utstyr tar raskt opp plass i teltet. Noen ekstra desimeter kan gjøre stor forskjell når du tilbringer flere dager ute.

Ulempen er selvfølgelig at et større telt nesten alltid veier mer. Men er dere to eller tre som bærer teltet, blir det sjelden et problem. Del opp teltet mellom dere: en tar ytterduken, en tar innerduken og en tar kanskje teltpluggene. Da blir den faktiske vekten per person betydelig lavere.

Er du derimot alene ute, blir mer vekt enda mer merkbart. Derfor er det ofte først når du vet hvor mange som skal sove i teltet, at det begynner å bli aktuelt å sammenligne vekten.

Vekten er viktig (liksom)

Men vekten forteller ikke hele historien. Teltets vekt oppgis i gram. Det er lett å tro at det laveste tallet automatisk er det beste. To telt kan veie omtrent like mye, men skille seg mye i pris. Forskjellen ligger ofte i materiale, konstruksjon og hvordan teltet er bygget.

Å bygge et lett telt handler alltid om avveininger. I enklere modeller kan det bety tynnere materiale, mindre plass eller færre detaljer. I mer påkostede telt brukes i stedet avanserte materialer og gjennomtenkte konstruksjoner for å holde nede vekten uten å gå like mye på bekostning av holdbarhet og funksjon.

Et noe tyngre telt kan på den annen side tilby andre fordeler. Mer plass, kraftigere materiale, større forteltdeler eller en konstruksjon som føles mer robust. Tenk derfor ikke bare over hvor mange gram teltet veier. Tenk også over hvorfor det veier som det gjør.

Det som ofte forklarer prislappen: materialene

To telt kan veie nesten like mye og ha lignende vanntrykk, men likevel skille flere tusen kroner i pris. En stor del av forklaringen finnes i materialene.

Nylon eller polyester?

De fleste telt produseres i nylon eller polyester. Begge materialene fungerer utmerket, men de prioriterer ulike egenskaper.

Ingen av materialene er best i alle situasjoner. Belegg, vevens kvalitet og teltets konstruksjon påvirker minst like mye som valget mellom nylon og polyester.

Hva betyr Denier (D)?

Når du ser på teltets spesifikasjoner, støter du noen ganger på et tall etterfulgt av bokstaven D, for eksempel 20D eller 40D. Det står for Denier og beskriver hvor grov tråden i stoffet er.

Et høyere deniertall betyr at tråden er grovere. Det gir ofte bedre slitestyrke, men også høyere vekt. Akkurat som med vannsøyle er høyest tall ikke automatisk best – det handler om å finne riktig balanse for hvordan teltet skal brukes.

Teltstengene spiller også en rolle

Teltstengene er en annen detalj som påvirker teltets vekt, stabilitet, holdbarhet og pris.

Hva sier vannsøylen egentlig?

Vannsøylen er en av de første spesifikasjonene mange ser på når de sammenligner telt. Det er også et av de enkleste tallene å sammenligne mellom ulike modeller.

I Norden velger mange et telt med noe høyere vannsøyle. Med langvarig regn, våt mark og skiftende vær kan litt ekstra margin være en fordel, spesielt om våren, høsten og i fjellet.

Selv hadde jeg først og fremst prioritert en høyere vannsøyle på gulvet fremfor ytterduken. Gulvet utsettes for betydelig høyere trykk når du sitter, ligger eller kneler i teltet, noe som stiller større krav til materialet.

Samtidig er det lett å stirre seg blind på tallet. Produsenter som Big Agnes og MSR bruker ytterduker med en lavere oppgitt vannsøyle enn mange betydelig billigere telt. Det betyr ikke at de holder vann ute dårligere. I stedet bygger de telt der materiale, belegg, sømmer og konstruksjon sammen gir en pålitelig værbeskyttelse uten unødig vekt.

Bruk derfor vannsøylen som en veiledning – ikke som fasit. Hvis to modeller har lignende vekt og vannsøyle, men skiller seg mye i pris, er det ofte materialvalg, konstruksjon og detaljer i utførelsen som forklarer forskjellen.

Detaljer som gjør en forskjell

Når de store valgene er tatt (størrelse, vekt og konstruksjon), er det de små detaljene som ofte avgjør hvor hyggelig teltet er å bruke. De vises sjelden i produktnavnet, men merkes desto mer etter noen netter ute.

Forteltet

Forteltet er plassen utenfor innerteltet, men innenfor ytterduken. Her kan du oppbevare ryggsekker, våte sko eller lage mat når været krever det.

Hvis dere er flere personer eller skal være ute flere dager, er et romslig fortelt ofte mer verdifullt enn noen hundre gram lavere vekt.

En eller to innganger?

Å ha sin egen inngang gjør stor forskjell for alles trivsel. To innganger gjør det enklere å komme seg inn og ut uten å tråkke over hverandre. I tillegg gir de bedre muligheter til å lufte på varme dager og håndtere kondens.

For den som går alene holder det som regel med én inngang. Er dere to, blir to innganger raskt en bekvemmelighet som er vanskelig å være foruten.

Ventilasjon

Alle telt får kondens før eller siden. Det er helt naturlig når varm og fuktig luft møter en kald teltduk. God ventilasjon reduserer kondensen og gjør teltet betydelig mer behagelig å oppholde seg i.

Når du sammenligner telt, kan det være verdt å se etter:

• Høyt plasserte ventilasjonsåpninger som slipper ut varm og fuktig luft.
• Lavt plasserte luftinntak som skaper en naturlig luftstrøm.
• Ventiler som kan justeres innenfra.
• To dører eller store åpningsmuligheter som gir bedre luftgjennomstrømning.
• Myggnett i dører og ventiler som gjør at du kan lufte uten å slippe inn insekter.

Små ting som verdsettes (mer enn man tror!)

• Lommer inne i teltet som holder styr på hodelykt, mobil og andre småting.
• En opphengsløkke eller krok i taket gjør det enkelt å henge opp en teltlampe eller hodelykt.
• En tørkesnor i innerteltet er praktisk for fuktige klær eller sokker.
• Refleksglow i barduner gjør dem lettere å se i mørket.
• Fargekodede teltstenger og festepunkter gjør oppsettet raskere.

Det er slike små detaljer som har fått meg til å virkelig sette pris på mitt eget telt. Ingen av dem er avgjørende når du velger telt, men sammen gjør de stor forskjell når du bruker det.

Kom deg ut og nyt ditt million-stjerners (billion-stjerners?) hotell.