Beverjakt

Beverjakt har tradisjonelt blitt drevet svært hardt på grunn av den verdifulle beverpelsen og bevergjel. I dag jaktes bever først og fremst ved posteringsjakt om morgenen og kvelden, dels som skadefelling for å motvirke oppdemming av vassdrag, og dels for kjøttets skyld. Den nattaktive beveren jaktes i tilknytning til hytta si. Beverjakt er en jaktform som byr på både spennende jakt og flotte naturopplevelser.

Hvilket utstyr trenger man for beverjakt?

Ettersom beveren tilbringer hele livet i og rundt vann, foregår jakten også i dette miljøet, noe som stiller spesielle krav til utstyret. Dette påvirker særlig valget av klær, som bør gi god beskyttelse mot fukt. Vanntette fjellstøvler eller høye støvler anbefales derfor. I enkelte tilfeller kan vadere gjøre det mulig å komme til på vanskelig tilgjengelige steder, og kan også være et uunnværlig hjelpemiddel for å berge en skutt bever som ligger i vannet eller har sunket til bunnen. Også valget av rifle kan påvirkes. For eksempel er et slitesterkt syntetisk skjefte som er mindre følsomt for vann og smuss ofte å foretrekke framfor en riflestokk i pent tre.

Siden beverjakt hovedsakelig foregår i grålysningen og skumringen, er et kikkertsikte med god lystransmisjon og stor objektivdiameter å foretrekke. En håndkikkert med godt lysinnslipp samt en avstandsmåler gjør det dessuten enklere både å oppdage beveren, og å avgjøre om den befinner seg på en skuddavstand man føler seg komfortabel med.

Beveren er et relativt lite mål, og et stabilt skytestøtte er derfor et svært godt hjelpemiddel under beverjakt. Tripoder med klemme der man kan feste rifla, eller 4 Stable Stick, gir veldig god støtte, men også andre typer tripoder og bipoder fungerer godt. For liggende skyting finnes det også flere tofoter som kan festes på stokken.

Det er også viktig å ha riktig utstyr for å berge beveren etter skuddet. En kraftig lommelykt eller hodelykt gjør det enklere å lokalisere beveren, og båtshake, tau samt vadere er gode hjelpemidler for å få den opp av vannet. Tilgang til båt, kano eller annet fartøy på vannet er også en klar fordel.

Selv om en bever sjelden veier mer enn rundt 25 kg, kan den være tung å bære når den er våt, og en eller annen form for viltpulke eller viltdrager kan derfor gjøre transporten enklere.

Hvordan velger man et godt sted for beverjakt?

Å velge riktig sted for beverjakt handler om å forstå beverens vaner, hvor den feller trær, samler kvister og søker etter mat, og deretter nærme seg disse stedene med riktig vind og alltid sørge for et godt og sikkert kulefang.

Når man har funnet en beverhytte, kan spor som felte trær, spon fra trefelling og ganger i elve- eller strandbredden opp og ned fra vannet gi et godt bilde av beverens bevegelsesmønster. Inngangen til hytta ligger under vann for å hindre rovdyr i å komme inn, og skuddsjansene oppstår derfor når beveren er ute for å felle trær eller lete etter føde. Beverens favorittføde består blant annet av selje, osp og bjørk, og forekomsten av disse trærne kan gi en indikasjon på hvor den søker etter mat.

Når man velger post, bør man prøve å ha oversikt over så mange av disse plassene som mulig og samtidig sørge for å ha vinden i ansiktet. Beveren har en svært god luktesans og stoler i stor grad på denne for å oppdage farer. Å ha kontroll på vinden er derfor en forutsetning for en vellykket beverjakt.

Å tenke nøye gjennom hvor man har kulefang er en forutsetning ved beverjakt, særlig fordi kuler kan rikosjettere på vannflaten. Man bør derfor så langt det er mulig forsøke å skyte beveren på land, noe som også gir en større trefflate og gjør det lettere å berge den. Dersom skudd avfyres mot bever i vann, er det en fordel å sitte i høyden og ha god oversikt over omgivelsene.

Når på døgnet og året er beveren mest aktiv?

Selv om beverjakt kan bedrives fra 1. oktober, forbindes den først og fremst med tidlige morgener og sene kvelder i april og mai. I denne perioden er det begrenset med annet lovlig vilt, og dagene er både lengre og lysere, noe som kan gi fantastisk fine jaktopplevelser.

Selv om beveren ikke går i dvale, holder den seg om vinteren hovedsakelig i hytta si, der den lever av bark og kvister fra løvtrær som den har samlet om høsten. Det er derfor først og fremst om høsten og våren man har sjanse til å treffe på beveren. Siden høsten ofte preges av drivjakt og jakt på klovvilt, foregår beverjakt i praksis hovedsakelig om våren.

Beveren er nattaktiv og jakten foregår hovedsakelig i grålysningen og skumringen. Derfor er april, når dagene blir lengre og temperaturen stiger, høysesong for beverjegeren. Klare kvelder med fullmåne kan dessuten gi mulighet til å forlenge jakten utover natten, når beveren er som mest aktiv, men skytelyset vanligvis ikke strekker til.

Hvilke strategier og metoder fungerer best ved beverjakt?

Beverjakt bedrives hovedsakelig som posteringsjakt eller snikjakt fra land, men også jakt fra båt, kajakk og flytering forekommer. Bever kan også jaktes med felle, men da kreves det særskilt tillatelse samt opplæring.

Vakjakt fra land går ut på å ta en strategisk posisjon i et område der beveren er aktiv, og deretter vente på at den skal vise seg. Vakjakt kan kreve mye tålmodighet, og å forberede posten sin med et stabilt skytestøtte, en komfortabel stolsekk eller sitteunderlag samt kaffe eller snacks gjør jakten triveligere og sikrer at man er klar når beveren dukker opp. Avgjørende ved valg av post er å sitte riktig i forhold til vinden. Bever har en velutviklet luktesans og søker raskt trygghet under vann ved den minste mistanke. Synet er ikke like godt utviklet, så selv om kamuflasje kan være en fordel, er det ikke like avgjørende som ved mange andre jaktformer.

Hvis man ikke vet hvor beveren befinner seg, kan det være effektivt å snike seg rundt i området ved hytta for å få øye på den eller finne tegn på hvor den oppholder seg. Beveren kan oppfatte vibrasjoner i bakken, så akkurat som ved annen snikjakt er det viktig å bevege seg sakte, forsiktig og lydløst, og hele tiden ha kontroll på vinden.

Jakt fra båt kan gi tilgang til steder og skytevinkler som ikke kan nås fra land. En utfordring ved båtjakt er å få en tilstrekkelig stabil skytestilling. Knestående skyting med støtte mot rekka eller, om mulig, liggende skyting anbefales for å oppnå bedre stabilitet.

Hvordan skal skuddene plasseres ved beverjakt?

Ved beverjakt bør skudd mot beverens hjerte- og lungeområde etterstrebes, ettersom det gir en stor trefflate og høy dødelighet. Det innebærer at man helst bør vente til beveren kommer opp på land før skuddet avfyres. Hodeskudd mot svømmende bever øker risikoen for skadeskyting markant, samt risikoen for at beveren synker og ikke blir funnet igjen.

Sammenlignet med mye annet vilt utgjør beveren et relativt lite mål, og siden jakten ofte foregår i grålysningen eller skumringen, er korte skuddavstander og et stabilt skytestøtte sterkt å anbefale. Flate skuddvinkler bør unngås, spesielt ved vann der rikosjettfaren øker.

Det er lett for at en bever som sitter i vannkanten faller ned i vannet etter skuddet, og en påskutt bever søker seg instinktivt mot tryggheten under overflaten. Korte skuddavstander gjør også at man raskere kan komme seg til skuddplassen for å berge beveren eller ved behov følge opp med et umiddelbart oppfølgingsskudd.

Hvordan sikrer man sikkerhet og etikk ved beverjakt nær vann?

Ettersom beverjakt foregår ved vann, stilles det særskilte krav til sikkerhet og etikk, spesielt når det gjelder å finne påskutte bevere før de synker, samt å håndtere rikosjettfaren ved skudd over vann.

For å unngå skadeskyting og minimere risikoen for at beveren synker til bunnen og ikke kan berges, bør man alltid tilstrebe skudd mot hjerte- og lungeområdet. Om mulig bør man la beveren gå et stykke opp på land før skuddet avfyres, for å redusere risikoen for at den faller ned i vannet etter treff. Ved å la beveren gå opp på land får man dessuten ofte et bedre kulefang. En kule kan rikosjettere mot vannflaten, og vann skal derfor ikke regnes som kulefang. Dersom det skytes mot en svømmende bever, er det avgjørende å ha god oversikt over nærområdet og å unngå skudd i slak vinkel mot vannflaten. Å ta post på en høyde ved vannet gir både bedre oversikt og sikrere kulefang.

En bever kan holde seg under vannoverflaten i omtrent 15 minutter, og siden en skutt bever som regel dykker, kan et ettersøk bli problematisk. Å minimere risikoen for skadeskyting ved å bruke et godt innskutt våpen, et stabilt skytestøtte og å avstå fra usikre skudd er derfor svært viktig. Det er også lurt å huske at skyteavstandene ofte er korte, spesielt ved jakt fra båt, noe som innebærer at kula normalt treffer lavere enn siktepunktet dersom våpenet er innskutt på for eksempel 100 meter.

Selv om beveren sitter på land og skuddet er dødelig, er det ikke uvanlig at den faller ned i vannet og synker. En båtshake, dregg eller en kraftig kastestang med tung pilk kan derfor være nyttige hjelpemidler. Det hender også at et bad må til for å få tak i beveren, så å pakke med badebukse eller et ekstra skift er ingen dum idé.

Hvilke smarte tips øker sjansen for en vellykket beverjakt?

• Rekognoser jaktområdene i dagslys for å få en forståelse av beverens vaner og bevegelsesmønster.
• Let etter egnede poster i dagslys og forbered dem ved å rydde rene skuddfelt, fjerne knitrende kvister og sørge for at du kan sitte komfortabelt og ta skudd i en avslappet stilling.
• Hvis du vet hvor beveren går opp og ned av vannet og hvor den har spiseplassene sine, kan du før jakten rydde bort kratt som kan være i veien når skuddsjansen byr seg.
• Vær på plass og i orden i god tid for ikke å forstyrre beveren når den er på vei til eller fra hytta. Sørg for å være på plass i god tid før soloppgang eller solnedgang.
• Skyt inn våpenet ditt og tren på de skyteavstandene som tilsvarer dem du forventer under beverjakten – de er ofte kortere enn på skytebanen.
• Ta med utstyr slik at du kan berge en skutt bever opp av vannet.
• Luktesansen er beverens mest utviklede sans, så sørg for alltid å ha kontroll på vinden.

Hvordan tar man vare på felt bever, skinn og kjøtt?

Tradisjonelt har beveren blitt hardt jaktet på for sin svært tette pels og det spesielle bevergjellet. Selv om etterspørselen etter disse produktene ikke er like stor i dag, er det mange jegere som tar vare på både skinn og galle til eget bruk. Beveren blir sjelden sett på som et matvilt, men beverkjøtt er både en velsmakende og bærekraftig ressurs.

Avhengig av hvordan beveren er skutt, kan det være vel verdt å ta vare på pelsen. Den kan bli et svært behagelig sitteunderlag til høstens drivjakter eller en varmende håndmuffe. Hvis man ikke vil berede skinnet selv, kan det leveres inn for profesjonell beredning. Flår man selv, gjelder det først og fremst å være forsiktig rundt de to duftkjertlene som inneholder bevergjellet og sitter ved endetarmsåpningen. Bevergjell har en svært distinkt lukt som er vanskelig å få bort fra klær eller utstyr som har kommet i kontakt med væsken.

Selv om beverkjøtt ikke er det viltkjøttet som får mest oppmerksomhet, regnes det av mange som en ekte delikatesse. Særlig lårene og ryggen er fine stykningsdeler som kan tilberedes på mange måter og egner seg spesielt godt røkt.